Gjenskapte DTM-legende

Fredag 23.11.2018: June Elise Marlén

NB: Stort bildegalleri nederst i saken!

«Det er ikke så nøye, bare det er akkurat.» Dette sitatet er støpt inn i garasjegulvet til Nils Eirik Wenaas, og det sier mye om arbeidet han har lagt ned i bilen sin, The Original 1992 Jägermeister DTM M3.

– Jeg er veldig nøye av meg når det gjelder bil, og dette sitatet bruker jeg for å minne meg selv på, når jeg blir litt lei eller mister fokus, at det ikke er så nøye, bare det er akkurat. Så får det ta den tiden det tar. Man må stå løpet ut, sier Wenaas bestemt.

At han lever opp til dette sitatet er hans siste prosjekt et svært godt bevis på.

– Men det er viktig å huske på at jeg ikke har vært alene om dette. Det er mange som har hjulpet til på ulike måter, og uten dem hadde dette vært umulig, sier Wenaas.

Foto: Bjørn Wahlberg

Enkelte husker kanskje Wenaas fra Gatebil Extreme i 2011, hvor han kom på en solid tredjeplass sammenlagt med sin 2007 Corvette Z06, som han forøvrig hadde importert fra Hong Kong.

– Det var veldig kjekt, men jeg hadde et uhell og fikk et brudd i en fot rett før 2012-sesongen startet. Før det var i orden hadde jeg kommet på nye ideer, flirer Wenaas.

En av disse idéene var å få tak i en E30 M3 DTM-bil.

Den helt spesielle 92-modellen

Wenaas og kompisen Ove Berild hadde sett på flere DTM-biler i perioden 2009 til 2014, men enten så føltes det for dyrt, eller så var de rett og slett ikke kjappe nok på avtrekkeren. De hadde også et ønske om at det skulle være en 92-modell, siste utgave av «evolusjonen», og det absolutte høydepunktet i DTM-serien med E30 M3.

– E30 M3 var en svært vellykket touring-bil, og fra 1987 til 1992 ble det satset stort på disse bilene, forklarer Wenaas.

– Blant annet BMW brukte vanvittige ressurser i denne serien, og stilte seg bak satsingen frem til og med 92-sesongen.

1992 ble imidlertid det siste året M3 offisielt ble frontet av BMW, noe som har gjort -92-utgavene helt spesielle. BMW brukte alle triks de hadde i ermet for å holde tritt, og siste versjon av hver eneste del ble homologisert.

Her er noen av de viktigste spesifikasjonene fra 1992:

  • M3 Motorsport chassis 222. Matter var kontrahert av BMW for å bygge chassis for dem.
  • Motor: 2,5 liter S14/3 med Bosch ECU-styring
  • Effekt: 365 hester
  • Girkasse: Holinger sekstrinns dogshift
  • AP Racing 175 mm. carbon clutch
  • Differensial i aluminium med 4,75 utveksling
  • 355 mm. bremser foran med seksstemplet AP caliper og 304 mm. bremser bak med henholdsvis firestemplet caliper
  • Gir- og diff-kjøler
  • Sekundær drivstofftank under baksetet, for å få riktig vektfordeling (originalt)
  • Magnesium fjørben foran
  • Fabrikerte bærebruer bak
  • Innvendig justerbare stabilisatorstag
  • Panser, bakluke, fangere og vinger støpt i carbon
  • Totalvekt: 980 kg.

– I homologiseringsdokumentene står det til og med spesifisert at de homologiserte en drivaksel i carbon, tillegger Wenaas.

– Men vi har ikke funnet en sånn, dessverre.

Lykketreff på Våler

Våren 2014 var Wenaas og Ove Berild på Våler. Det var sesongåpning for Racing NM, og der sto den! En haug av en M3, men selv på 100 meters avstand kunne de nesten med sikkerhet fastslå at den hadde et 92-bur.

– Dette er noe som i seg selv er omfattende å skulle lage, så vi bestemte oss der og da for at vi måtte se mer nøye på denne bilen, forteller Wenaas.

De fikk tak i eieren og fikk sett over bilen. Den var sliten, men ganske riktig hadde den et 92-chassis.

– 92-chassisene er mye modifisert, med løftede hjulhus foran, breddede innerskjermer bak, modifiserte rammevanger og mye bur i Chrome Moly. Det helt spesielle med buret i en 92-modell kontra i de tidligere bilene er at det er to hovedbøyler i bilen, en på b- og en på c-stolpen. I tillegg er diff og bakstilling knytt sammen med buret, og de har da, med sine modifiseringer i understell og chassis, rett og slett flyttet understellet lenger opp i chassiset, utdyper Wenaas.

Spor av en legende

Wenaas og Berild tok seg god tid til å undersøke bilen de hadde kommet over, men var i sterk tvil. Her og der kunne de se små spor av oransje under alle lagene med hvit lakk, likevel var det så slitent at de ikke fikk den helt rette følelsen med en gang.

Oransje var hovedfargen på de karakteristiske Jägermeisterbilene som ble kjørt av Team Linder i 1992. Frem til 1991 var Linder et fabrikksteam, men i 1992 kjørte de for første gang som et privat team, sponset av Jägermeister. Bilene ble lakkert i knalloransje, med svær Jägermeisterlogo på sidepanelene, dette ble et av de mest berømte liveriene fra den tiden. Jägermeister sponset bare to slike biler, hvorav Jägermeister selv er i besittelse av den ene. Det kunne umulig være den andre Wenaas hadde fått på kroken. Eller kunne det?

– Vi skrev uansett ned chassinummer, samt Matter sitt byggenummer, som var lett synlig. Vi kunne rett og slett ikke nok om 92 DTM til med sikkerhet å kunne slå fast at det var en tidligere Jägermeister-bil der og da.

Slik så Jägermeisterbilene ut da de kjørte DTM i 1992:

Foto hentet fra The Original 1992 Jägermeister DTM M3 på Facebook.

– I bilen på vei hjemover sendte jeg e-post til en kontakt jeg har i Tyskland, og han kunne med 100 prosent sikkerhet si at dette var en av de to Jägermeister-bilene, sier Wenaas. Han sendte oss til og med en kopi av den originale vognboken fra sine arkiv.

Måtte snu

De hadde allerede kjørt i to timer da de fikk denne beskjeden, men det var ingen tid å miste. De snudde på flekken og kjørte sporenstreks tilbake til Våler. Handelen ble gjort og Wenaas kunne hente bilen i Råde i Østfold uken etter.

Man må kunne si at Wenaas her gjorde et godt kjøp, på tross av bilens daværende tilstand:

Foto: Privat

– Vi kjøpte bilen fra Lars Molvig, som hadde brukt den i asfaltracing i nærmere 10 år, forteller Wenaas.

I 1993 ble bilen fremdeles kjørt av Team Linder, men hadde da blitt omlakkert i hvitt og ble sponset av ITEM. Etter -93-sesongen ble bilen solgt videre til Sverige, og ble brukt i rallycross fra 1995 til 2001. Fra 2004 til 2014 ble den brukt i norsk asfaltracing.

Jeg vet ikke hvor godt den gjorde det i rally, men de hadde i hvert fall fått bulket hvert eneste hjørne rimelig godt, flirer Wenaas.

Utallige entusiaster har bidratt

På tross av bilens dårlige stand, bestemte gutta seg for å restaurere bilen så nært opp mot slik den så ut da den sto på startplata i 1992.

– Målet var å legge lista på DTM-restaureringen så høyt som overhodet mulig, og samtidig være tro mot originalen i valg av blant annet deler. Bare homologiserte deler er brukt, og ved hjelp av utallige kontakter rundt om i verden har vi sporet opp deler, kontrollert detaljer og tatt beslutninger, sier Wenaas.

– Vi opprettet også en Facebookside for bilen, en side som har vært en stor motivasjonsfaktor, da den etter hvert fikk mange følgere. Utallige entusiaster har kontaktet oss med bilder og info fra løp i 1992, samt med kontakter og nettverk for deler og tips på ting vi har fått bruk for, dette er noe som har gjort at vi med sikkerhet kan si at bilen er 99 prosent korrekt nå, konkluderer Wenaas.

Foto: Bjørn Wahlberg

Nitid restaureringsarbeid

– Bilen var, som sagt, i svært dårlig forfatning da vi kjøpte den, og manglet de fleste av de originale DTM-delene. Selve karosseriet var urørt, i så måte at det ikke hadde vært utsatt for større skader eller reparasjoner, men det meste av panelene var bulkete og dårlig rettet opp.

Bilen ble satt på chassis jig hos Meek Custom, og det viste seg at selve chassiset ikke var påvirket i det hele tatt. Jobben ville derfor bli å bytte ut flere av panelene.

– Vi måtte bytte bakplate, bakskjermer, og alle platene foran fjærtårnet for å få det til å se bra ut igjen. Vi tok denne jobben virkelig på alvor og gjorde notater for hver eneste sveisesøm og hvert eneste punkt vi rørte ved, så tok vi delene smertelig nøyaktig fra hverandre, reparerte dem og monterte dem igjen på akkurat samme måte som vi mente sømmene og delene var i utgangspunktet, forklarer Wenaas.

Foto: Privat

Her er en oversikt over noe av det øvrige restaureringsarbeidet som ble gjort:

  • Hovedlyktene ble limt på grillen, akkurat slik Linder gjorde i 1992. Dette gjorde det mulig å fjerne de originale brakettene til lyktene.
  • Glasslinsene ble byttet ut med makrolonlinser, slik de gjorde i -92.
  • Ånderøret fra motor til åndedrettstank var opprinnelig i carbonfiber, det ble reprodusert i aluminum og anodiserte i svart, så det ser fortsatt relativt originalt ut.
  • Når ABS-systemet skulle monteres, fant de sveisemuttere i gulvet som sto igjen fra der ABS-pumpen tidligere var montert. Det var derfor ikke vanskelig å vite hvor systemet skulle plasseres.
  • Alt elektrisk ble lagd på nytt etter originale tegninger
  • Motor, gir og diff er bygd nytt etter homologiserte deler, og kun original deler
  • Understell er nyservet/gjenskaffet
  • I cockpiten kjørte Linder alltid med analoge målere, og ikke CD-display, dette er rekonstruert.
  • Differensialen er i aluminium, som de fleste lag kjørte med i -92.
  • Carbon-brakettene som holder motor-ECU og ABS-ECU satt fortsatt i bilen fra -92. Disse ble rekonstruert og er i dag identiske med de originale. De fleste kjørte med braketter i aluminium, så dette var litt spesielt for Linder-bilene.
  • Lukene for å lukke gulvet, samt åpningen for tilgang til bakre bensintank er konstruert i carbon, som Linder hadde i -92.

Motorrommet før og etter restaurering:

ABS, diff, fjørben og deler til bakstilling:

Mange å takke

– Vi er svært stolte over å ha fått muligheten til å restaurere en bil som denne. Først og fremst vil jeg takke kompisene mine, Ove Berild, som har jobbet masse på bilen og som alltid ser løsninger, og Geir Magne Moen, som har hjulpet masse i garasjen, sier Wenaas. I tillegg er det mange andre lokalt som har hjulpet med smått og stort. Vi har en voksen fritidsklubb når vi holder på med dette, og da kommer ofte mange kloke hender og hoder innom og hjelper til.

Av og til får Wenaas også hjelp av et par litt mindre hender. Datteren Savannah Nilsine er nemlig ofte med i garasjen. Og siden hun er like glad i å prate som pappa er de et godt team, de to. Favorittfargen til Savannah Nilsine er dessuten… oransje!

– Eksternt så er det Meek Custom, ved Tommy og Fredrik Meek, som har gjort fantastisk lakk- og karosseriarbeide. Vi var helt på nett gjennom hele prosessen, og resultatet av deres arbeide er i verdensklasse! Sånn kunnskap om karosseri og lakk arbeid er det langt mellom, sier Wenaas.

Karosseriet tilbake fra lakkering:

Foto: Privat

– Dirk Gillesen og Uwe Scharr, som begge jobbet som mekanikere og faste team medlemmer på bilen i 1992, har hjulpet masse med detaljer og info. Det å få hjelp direkte fra de som jobbet på bilen i 92 er uvurderlig,  de bygde også motoren i bilen, med andre ord noe som i praksis egentlig skal være umulig ble ordnet av disse gutta. M3 Motorsport New Zealand, ved Conrad Timms, har jeg også utvekslet tusenvis av meldinger med. Han har selv restaurert flere slike.

Videre vil Wenaas rette en stor takk til alle som har tipset om deler og info, og det er MANGE.

– Jeg er overveldet over all hjelpen vi har fått til å få denne bilen tilbake til den stand den fortjener!

Foto: Bjørn Wahlberg

Viste seg frem på Nürburgring

Den nyrestaurerte bilen har allerede vært på noen utstillinger og fått noen priser, men det aller gjeveste var å komme til Nürburgring, bilens «fødestue og hjem», i følge Wenaas, og bli møtt med overveldende entusiasme.

– Den debuterte på Oldtimer Grand Prix på Nürburgring, bekrefter Wenaas.

– Det var et mål å komme dit med en frisk restaurering og kjøre den for første gang. Det var en fantastisk opplevelse å se all den entusiasmen, og å møte alle de personene som hadde interesse av dette, og samtidig ratte den på 98 prosent satsing rundt banen. Vi kjøre fire dager uten et eneste feilslag på bilen, og fikk dessuten en tredjeplass i konkurransen den ene dagen.

Bilder fra Oldtimer Grand Prix på Nürburgring:

Nytt prosjekt på gang

Fremover vil bilen kun bli brukt på diverse treff og spesielle events.

– Det blir ikke noe «wheel to wheel» racing med den, nei, ler Wenaas, men bekrefter at han håper og tror at han skal få vist den frem i action på Gatebil neste sommer.

Galleri: Bjørn Wahlberg

– – – – – –

TIPS GATEBIL!
Har du tips eller ideer til hva vi bør skrive om her på Gatebil.no, så send mail til June eller Bjørn med en gang: june@gatebil.no eller bw@gatebil.no

Gatebil’s hovedpartner 2018: