Du har sikkert lest om bilen før. Eller kanskje du så den på Oslo Motorshow i 2018, samme året den var ferdig restaurert. Nils Erik Wenaas sin originale 1992-modell BMW M3 DTM Jägermaister.
– Det fantes bare to sånne Jägermaister M3’er, forteller Wenaas. – Den ene eies fortsatt av Jägermaister-familien, og dette er den andre.
Nils Erik Wenaas kjørte tidligere en Corvette Z06 i Gatebil Extreme, hvor han ble nummer 3 sammenlagt i 2011.
– Det var kjempegøy å kjøre Extreme, men rett før starten på 2012-sesongen fikk jeg brudd i foten, sånn at jeg ikke kunne delta. Jeg hadde også lenge hatt lyst på ny bil, og aller mest en E30 M3 DTM.
Wenaas og kompisen Ove Berild så på flere biler over hele verden, men enten så føltes det for dyrt, eller så var de rett og slett ikke kjappe nok på avtrekkeren. Wenaas ønske også aller mest en 92-modell, siste utgave av «evolusjonen», og det absolutte høydepunktet i DTM-serien med E30 M3.
– E30 M3 var en svært vellykket touring-bil, og fra 1987 til 1992 ble det satset stort på disse bilene, forklarer Wenaas. – BMW brukte vanvittige ressurser, og stilte seg bak satsingen frem til og med 92-sesongen.
1992 ble imidlertid det siste året M3 offisielt ble frontet av BMW, noe som har gjort -92-utgavene helt spesielle.
Pluttselig dukket bilen opp i Norge – på Vålerbanen.
Våren 2014 var Wenaas og Berild på Vålerbanen hvor det var sesongåpning i Racing NM. Og der sto den! En sliten M3 banebil. Wenaas og Berild la merke til at bilen ganske sikkert hadde samme bur som 1992 DTM-bilene.
– Vi måtte selvsagt se nærmere på bilen og fikk tak i eieren som var Lars Molvig, som kunne bekrefte at den hadde et 92-chassis.
– 92-chassisene er mye modifisert enn de forrige årsmodellene, med løftede hjulhus foran, breddede innerskjermer bak, modifiserte rammevanger og et mye mer omfattende bur, forklarer Wenaas. – I tillegg er diff og bakstilling festet sammen med buret, og de har rett og slett flyttet understellet lenger opp i chassiset.
Wenaas og Berild tok seg god tid til å undersøke om dette faktisk var en ekte såkalt fabrikks-bil, og her og der kunne de se små spor av oransje farge under alle lagene med hvit lakk.
– Vi skrev ned chassinummer, samlet mest mulig dokumentasjon og tok masse bilder, og i bilen på vei hjem fra Vålerbanen sendte jeg e-post til en kontakt jeg har i Tyskland. Jeg sa det hastet, og etter bare to timer fikk jeg svar at dette med 100 prosent sikkerhet var en av de to Jägermeister-bilene til Team Linder, sier Wenaas. – Han sendte oss til og med en kopi av den originale vognboken fra sine arkiv.
Ga eieren av bilen et bud han ikke kunne takke nei til.
Wenaas og Berild dro dermed straks tilbake til Vålerbanen. For her var det var ingen tid å miste. Wenaas ga eieren et bud han takket ja til, og bilen ble hentet i Råde i Østfold to uker senere.
I 1993 ble bilen fremdeles kjørt av Team Linder, men hadde da blitt omlakkert i hvitt og ble sponset av ITEM. Etter -93-sesongen ble bilen solgt videre til Sverige, og ble brukt i rallycross fra 1995 til 2001. Fra 2004 til 2014 ble den kjørt i norsk asfaltracing.
Startet på en 4 år lang omfattende restaurering.
– Målet var å legge lista på restaureringen så høyt som overhodet mulig. Bare homologiserte deler skulle brukes, og ved hjelp av utallige kontakter rundt om i verden har vi sporet opp deler, kontrollert detaljer og tatt beslutninger, sier Wenaas.
– Vi opprettet også en Facebookside for bilen, en side som har vært en stor motivasjonsfaktor, da den etter hvert fikk mange følgere. Utallige entusiaster har kontaktet oss med bilder og info fra løp i 1992, samt med kontakter og nettverk for deler og tips på ting vi har fått bruk for, dette er noe som har gjort at vi med sikkerhet kan si at bilen er 99 prosent korrekt nå, konkluderer Wenaas.
– Bilen var som sagt i svært dårlig forfatning, og manglet de fleste av de originale DTM-delene. Selve karosseriet var urørt, i så måte at det ikke hadde vært utsatt for større skader eller reparasjoner, men det meste av panelene var bulkete og dårlig rettet opp.
Chassis ble restaurert av Meek Custom, som har gjort en fantastisk jobb med å gjenskape karosseriet akkurat slik som da bilen var ny.
– De måtte blant annet bytte bakplate, bakskjermer, og alle platene foran fjærtårnet, forklarer Wenaas. – Og hver sveisepunkt ble gjort helt likt som det skulle være.
Mange har bidratt.
– Det er veldig mange som har vært til stor hjelp for å klare å restaurere bilen, sier Wenaas. – Først og fremst vil jeg takke kompisene mine Ove Berild og Geir Magne Moen, som har utallige timer i garasjen min. I tillegg er det mange andre lokalt som har hjulpet med smått og stort. Og en stor takk til alle som har tipset om deler og info, og det er MANGE.
– Meek Custom ved Tommy og Fredrik Meek har også gjort en fantastisk lakk- og karosserijobb! Vi var helt på nett gjennom hele prosessen, og resultatet av deres arbeide er i verdensklasse! Sånn kunnskap om karosseri og lakk arbeid er det langt mellom, sier Wenaas.
– Dirk Gillesen og Uwe Scharr, som begge jobbet som mekanikere og faste team medlemmer på bilen i 1992, har hjulpet masse med detaljer og info. Det å få hjelp direkte fra de som jobbet på bilen i 92 er uvurderlig. De bygde også motoren i bilen, med andre ord noe som i praksis egentlig skal være umulig ble ordnet av disse gutta. M3 Motorsport New Zealand, ved Conrad Timms, har jeg også utvekslet tusenvis av meldinger med. Han har selv restaurert flere slike.
Første test var på Oldtimer Grand Prix på Nürburgring august 2018.
– Det var et mål å komme dit og kjøre bilen for første gang. Det var en fantastisk opplevelse å se all den entusiasmen, og å møte alle de personene som hadde interesse av dette, og samtidig ratte M3’n på 98 prosent satsing rundt banen. Vi kjøre fire dager uten et eneste feilslag på bilen, og fikk dessuten en tredjeplass i konkurransen den ene dagen.
Men, tør Wenaas å kjøre bilen i Gatebil Extreme?
– M3’n har nok ikke nok effekt til å henge med de aller raskeste i Gatebil Extreme. Men jeg har restaurert bilen for at den skal brukes, og det hadde selvsagt vært gøy å være med på Gatebil og kanskje også kjørt et løp eller to i Extreme, avslutter Nils Erik Venaas.
Korte fakta om bilen:
- M3 Motorsport chassis 222. Matter var kontrahert av BMW for å bygge chassis for dem.
- Motor: 2,5 liter S14/3 med Bosch ECU-styring
- Effekt: 365 hester
- Girkasse: Holinger sekstrinns dogshift
- AP Racing 175 mm. carbon clutch
- Differensial i aluminium med 4,75 utveksling
- 355 mm. bremser foran med seksstemplet AP caliper og 304 mm. bremser bak med henholdsvis firestemplet caliper
- Gir- og diff-kjøler
- Sekundær drivstofftank under baksetet, for å få riktig vektfordeling (originalt)
- Magnesium fjørben foran
- Fabrikerte bærebruer bak
- Innvendig justerbare stabilisatorstag
- Panser, bakluke, fangere og vinger støpt i carbon
- Totalvekt: 980 kg.
Se egen Facebookside om bilen.
– – – – – –
Artikkelen er et utdrag av en lengre artikkel om bilen her på Gatebil.no november 2018.
– – – – – –