BØRNING 3 – SLIK BLE LEGENDEN SKAPT

Lillegul har blitt et fenomen av dimensjoner, og 12. august er det klart for nok en ekte norsk fartsfest på kinolerretet når Børning 3 har première.

Tekst: June Elise M. Sørensen

– Jeg vil vel påstå at den er Norges største kjendis, men etter Il Tempo Gigante, fastslår Richard Andersen, som eier Lillegul.

– Det er innmari gøy å se hvor glade folk blir når de får møte Lillegul, fortsetter Richard, som gjerne lar både barn og voksne få utforske bilen, ta bilder og prøvesitte.

– Det er viktig å slippe folk til, synes jeg. Mange har et forhold til denne bilen, og det betyr mye å få oppleve den på nært hold. Åse Kleveland har uttalt at det er tre berømte biler i Norges historie, og alle har navn: Pelle Politibil, Il Tempo Gigante og Lillegul.

Lilleguls historie starter imidlertid ikke med Børning. Bilen er tidligere kjent fra både dragrace og Gatebil-kjøring på 90-tallet. Navnet Lillegul ble gitt av konkurrenter på den tiden, som stadig måtte se seg forbikjørt av den lille, gule Mustangen med hissig motor.

Her er Lillegul på banen på Rudskogen:

– Mye av innholdet i Børning-filmene er basert på min person, livet mitt og mitt firma, forteller Richard, som til daglig eier og driver Pony Parts i Ski.

– Innholdet er selvsagt tilrettelagt. Ting som firmanavn er byttet ut, relasjonen mellom meg og min sønn har blitt til far-/datterforholdet mellom Roy Gundersen og Nina, og Ninas nøtteallergi var opprinnelig sukkersyke hos min sønn, informerer Richard.

Og mye rundt lillegul er tilpasset netopp sønner og døtre av mer eller mindre bilfrelste foreldre:

Striden mellom amcar- og gatebilmiljøet, som er utgangspunkt for hvert av kappløpene i Børning-filmene, har også et historisk bakteppe.

– Det var tidligere to helt forskjellige og adskilte verdener, som ikke ville ha så mye med hverandre å gjøre, opplyser Richard.

– Knivingen disse to miljøene imellom er noe Børning-filmene spiller mye på. Heldigvis er det ikke sånn lenger, at disse miljøene står mot hverandre. I dag føler man seg veldig velkommen på Gatebil, selv med en fullblods amerikaner:

Richard drar også frem noen røverhistorier nettopp fra Gatebil-miljøet:

– Jaja, det er mange av dem, humrer han.

– Jeg kan jo fortelle om den gangen i 2018, da bilen skulle gjennom lydtest på Rudskogen. Haha, vi hadde loddet ut turer med Lillegul, hvor publikum skulle få sitte på rundt banen. Da bilen ble målt til 128 dB i teknisk kontroll, hvor grensen var på 100, ble gode råd dyre, forteller Richard.

– Det endte med at vi kjørte på ny lydtest med en av Lillegul-kopiene, som kun har 320 hester og automatgir, og som derfor er mye snillere i lyden. De i Gatebil-crewet lo, for de skjønte jo hva som hadde skjedd, mens lydteknikerne, som ikke hadde noen tilknytning til Gatebil forøvrig, klødde seg i skjegget og skjønte ikke bæret.

Her er Lillegul-bilene på Gatebil:

Det er morsomt å høre Richard fortelle entusiatisk om bilen og prosjektet, og at filmskaperne har gjort seg flid med å gjenskape Richards person er det ingen tvil om. Det er nesten så jeg får følelsen av at det er selveste Roy Gundersen jeg snakker med.

– Det var Hallvard Bræin som hadde idéen til Børning-filmene. Han ville basere filmen på en ekte karakter, og ble tipset av sin onkel om å oppsøke meg, sier Richard, som allerede på det tidspunktet var kjent som en fartsglad bilentusiast med adrenalinpumpa i orden.

– Ja, jeg hadde kjørt en del billøp opp gjennom, sier Richard med et lurt smil.

– Det var stort sett ulovlige billøp, for å si det sånn, og det var stort sett jeg som vant. Men, altså, dette var før det ble tilrettelagt for street race i ordnede former. Nå arrangeres det jo lovlige løp, så vi holder oss unna ulovligheter nå, påpeker han.

– Da Hallvard (Bræin red. anm.) først la frem idéen for meg, hadde jeg nok ikke helt trua på denne gale fyren som ville lage bilfilm i Norge, innrømmer Richard.

-Men han ga seg ikke. Han fulgte etter meg over alt i to og et halvt år før det forelå et manus og innspillingen kunne begynne. Det var starten på alle disse eventyrene.

Innspillingen av Børning-filmene har samlet noen av Norges råeste biler og sjåfører. Mange Gatebil-profiler har vært stuntsjåfører og vi kjenner igjen mange bygg fra banene på Rudskogen og Våler. Richard var selvsagt selv stuntsjåfør på Lillegul, men også på mange andre biler i filmene.

– Det har vært mye moro, fastslår Richard.

– Roy Gundersens datter, Nina, kjører jo også Lillegul i Børning 3. Jeg må nesten få nevne hvor gøy vi hadde det da jeg måtte ta på meg hennes kostyme, lys parykk  og damesko, haha!

– Det som er spesielt med Børning-filmene er at farten er ekte, opplyser Richard videre.

– Vi tok kontakt med DMV (amerikansk vegvesen) i Los Angeles og fikk vite avstanden mellom lyktestolpene i downtown LA. Med disse opplysningene regnet vi ut at bilene i Fast & Furious må ha hatt en hastighet på 580 kilometer i timen i sentrum av LA, altså helt urealistisk. Slik fantasi ville vi unngå. Litt av poenget med Børning-filmene er at all fart skal være ekte.

– Og så er det jo gøy at vi nå faktisk har kjørt på kryss og tvers gjennom hele Norge. Vi har vært ytterst på Nordkapp i nord og så langt sør som Lindesnes, helt ute ved fyret. Vi har vært så langt vest i Norge det går an å komme, på øyer utenfor Fosnavåg, og kjørt inn i Russland så langt øst som mulig, forteller Richard.

Det har gått noen dekk i løpet av Lilleguls kariere så langt:

– Det har virkelig vært opplevelser jeg aldri ville vært foruten, og ekstra stas er det jo at vi har fått lov til å grisekjøre LOVLIG på norske veier. Det gøyeste av alt må imidlertid være den store interessen rundt Lillegul. Det er jo bilen som får størst oppmerksomhet, ikke skuespillerne.

Her er bilen utstilt på Oslo Motor Show:

– Alt rundt Lillegul er gratis, forsikrer Richard.

– Det å se hvilken enorm glede det gir folk å få ta på og sitte i bilen, er helt ubetalelig uansett. Og så er det gøy å se at bilinteressen videreføres til neste generasjon gjennom Lillegul. Den enorme fanskaren består jo for en stor del også av små barn.

Lillegul er en 1967-modell Ford Mustang som ble kjøpt ny i USA av en nordmann som tok den med seg hjem i 1970. I 1973 ble den kjøpt av faren til Richard.

– Jeg og søsteren min er oppvokst i denne bilen, og også mine barn, informerer Richard.

Her er et bilde av Richards søster, Monica, og Lillegul, tatt i 1975:

– Fatter’n drev bilverksted, og Lillegul var bruksbilen hans. Da jeg var 12 år gammle ga han meg et løfte om at hvis jeg aldri begynte å røyke eller stjele, så skulle jeg få overta Lillegul når jeg ble 18. Det var jo bra motivasjon, for å si det sånn.

Originalt var bilen lyseblå, men etter liten en krasj i 1971, ble det slått kron og mynt om ny farge.

-Det sto mellom grønn og gul, humrer Richard.

– Jeg er glad det ble gul.

Her er kan du se Lillegul før og nå, fotografert av faren til Richard i 1973, og av Richard selv, 47 år senere, på akkurat samme sted:

Richard bygde om bilen og begynte å kjøre dragrace. Dette førte til at også mor, Elisabeth Bugge- Andersen, ble bitt av basillen, og i 2000 sto mor og sønn på podiet sammen i NM, noe som aldri har skjedd i noen idretter i Norge, verken før eller siden, skal vi tro Richard.

– Min mor tok dragrace-karrieren sin enda et steg videre da hun ble nummer to i EM to år på rad. Så hun reiste en periode alene rundt i verden med sin Mustang dragracebil. Selvsagt måtte vi lage dekor til den, hvor det sto “Grandma’s toy” på hele siden av bilen:

Innspillingen av Børning 3 nærmer seg nå slutten, kun detaljfoto, lyd og diverse andre småting gjenstår. Alt ligger tilrette for at premièren går som planlagt.

– Vi håper det skal la seg gjennomføre på tross av corona-situasjonen. På en eller annen måte skal vi få det til, forsikrer Richard.

– Vi hadde store planer for Gatebil i juli, med å ta med mange biler og folk fra Børning, men det gikk jo dritt. Men vi håper å se mange av dere gromme bil-freaks snart igjen.

Her er et bilde fra innspillingen av Børning 3 i Tyskland:

SPEC. LILLEGUL

Bil: Ford Mustang Fastback

Årsmodell: 1967

Motor: 302 Big Bore motor med kort slaglengde for 8.800 rpm. gir shift, Trick Flow topper, Jezel belt drive, Jezel shaft vippearmer , elektrisk vifte , elektrisk vannpumpe , elektrisk bensinpumpe , med 3″ hjemmesnekra eksosanlegg som i følge Gatebil lager 128 dB på 4.000 rpm.

Effekt: Mye til å være en så liten V8.

Drivverk: T-56 Magnum R 6-speed girkasse med twin disc clutch og med 1.350 kryss, innkortet Ford 9″ 35 spline bakaksel med 4,56 utveksling og full spole.

Chassis/bremser: 4-stemplede calipere front med EBC klosser, større tromler bak 11×2,5″ og TCI line lock, Mono Leaf Calvert Racing bladfjærer med Caltracs traction bars og justebare Rancho 9.000 støtdempere.

Innvendig: Mye originalt, men Sparco ratt og stoler, Willans 4-punktsbelter, autometerinstrumenter med shift light på 8.800 rpm.

Body: Mye originalt, men carbon panser med hood pins, masse stickers , flere kilo gummi på bakskjermene og lakkert i knall gul på 80-tallet for 5.000 kr.

Hjul: Minilite felger laget på mål: 15×7 front og 15×10,5″ bak, med Nitto NT555 R275/50-15 dekk, ved bane kjøring Hoosier Quick Time Pro 27×11,5-15.

Sponsorer/takk til: Pony Parts, Madness Power, Brian James Tilhengernor, Pony Performance, Follo Autoco. Takk til alle som hjelper til og, ikke minst, alle hyggelige folk i alle aldre som vi møter på Lillegul sin vei. Det er jo ikke mulig å kjøre eller fylle bensin i fred, men det er bare gøy å øke interessen for bilmiljøet i Norge. Gleder meg til neste Gatebil: We will be there and have fun with all of you!!

Sosiale medier:

Lillegul på Facebook

Børning på Facebook

Pony Parts på Facebook

@lillegul_official på Instagram

– – – – – –

Publisert 19. mai 2020

– – – – – –

TIPS GATEBIL!
Har du tips eller ideer til hva vi bør skrive om her på Gatebil.no? Send mail til June eller Bjørn med en gang!

NEXT GATEBIL:

annonse

annonse