Historien om en ‘supersjelden’ Escort

På Facebooksiden Norske ombygde veteranbiler fant vi en interessant historie om en supersjelden gammel Ford Escort, nyrestaurert i 2018/2019.

Eier av bilen er Henrik Thorstensen, som bl.a. jobbet for Gatebil fra 2003 til 2008. Det er også Henrik som har skrevet teksten om bilen sin.

Her er historien: (Bilder nederst i artikkelen).

«1976 Ford Escort 385 Miami – en trist del av norsk bilbyggerhistorie.»

Det finnes en rekke forskjellige Escort-modeller, 1300 DeLuxe, «Mexico», RS2000 osv. Samt den langt mer sjeldne «385 Miami», her avbildet. Sistnevnte ble det kun laget noen ytterst få av, nærmere bestemt 20 stk. såkalte «førseriebiler». Halvparten tiltenkt det amerikanske markedet og de øvrige til det norske. Planen var at denne skulle ta over tronen etter storebror Ford Mustang som «folkets sportsbil», da undersøkelser viste at til og med amerikanerne var lei av cowboyhatt-stempelet og ønsket noe mer raffinert. Nemlig en europeisk sportsbil. Fords markedsstrategi var å sørge for at de rette amerikanske kjendisene ble sett bak rattet i en slik Escort. På toppen av deres ønskeliste sto visstnok Anni-Frid fra Abba og John Travolta (den gang sanger som gjorde det bra på «Billboard Hot 100»). Om etterspørselen ble stor nok, ville de sette modellen i full produksjon.

På tross av beskjeden nedgang i arbeidsledighet var ikke norsk økonomi nevneverdig sterk i 1976. Ford Motor Company besluttet dermed å legge før-produksjonen av de 20 «385-Escortene» til Norge, da nordmennene under datidens Nordli-regjering ikke kjøpte Ford, men primært benyttet sparkstøtting eller kjørte Toyota. Sistnevnte grunnet vellykket markedsføring gjennom Olsen Banden-filmene. Planen var at halvparten av de 20 bilene skulle bli igjen i Norge for å «booste» salget, som demonstrasjonsbiler, mens de øvrige 10 skulle sendes med båt til Amerika raskest mulig. Det var tross alt der pengene lå.

De første 20 bilene måtte altså bygges for hånd, og mannen Ford henvendte seg til var polsk-norske Stian «Petrusj» Pedersen. Han var nemlig en av svært få som både kunne bygge motorer, og forme karosseri. Pedersen holdt til i et fjøs, delvis ombygget til bilverksted, på Toten-berget rett ved Mjøsa, på ei fjellhylle over den dypeste enden. Han jobbet med håndtegnede skisser og visste lenge før han begynte å bygge bilene hvordan de skulle se ut. Samtlige biler ble blant annet levert med 16″ Image-felger, noe Fords designere i etterkant har lovpriset norsk-polakken for: «Hvorfor tenkte ikke vi på dette? De ser jo unektelig stygge ut med 13″ og 15″ hjul. Og særlig uten breddere!», var det fullstendig enighet om. Navnet «385» stammer for øvrig fra dashbordet Pedersen konstruerte, som var 38,5 cm bredt, kontra standard 38,2 cm. Dette minimerte visstnok bilens blindsone med oppunder halvannen prosent.

De tyve 385-Escortene led dessverre ingen lykkelig skjebne. Etter at de første 10 ble sendt til Amerika med båt, ble ni (av ti resterende) norske biler lagret i den delen av verkstedet/fjøset som fortsatt ble benyttet til dyrehold. Gulvet hadde i mange år lidd av manglende renhold og var marinert i urin – fra både folk og fe (det var ikke innlagt vann og kloakk). Det råtne tregulvet sviktet da den niende bilen ble trillet inn på «lageret» (les: delen hvor kuene oppholdt seg). Samtlige biler trillet ut i Mjøsa, og ved akkurat denne delen er det nærmere 900 meter(!) dypt. Alt som sto igjen var én eneste 385-Escort. Bilen Pedersen skulle til å fullføre: den du ser foran deg.

De ti Amerika-bilene fikk heller aldri møte verken kjendiser eller amerikansk asfalt. Det viste seg at skipet de ble fraktet med, sto på narkobaron Pablo Escobars ønskeliste. Det ble nemlig kapret og kjørt til Medellín, Colombia. Skipet skulle han benytte til å frakte kokain til Amerika, og da han så de ti røde Escortene, delte «El Patrón» sporenstreks disse ut til sine «capitáner». Det nærmet seg tross alt julaften. En beholdt han til sin sønn, som ble benyttet som jordebil. Resterende ble beslaglagt av CIA i 1993 og deretter destruert, da alle var bygget om til pickuper (usikkert hvorfor) og hadde E-merkede lykter. Hvor sistnevnte ikke aksepteres i Amerika. Det vites ikke hvor sønnens jordebil ble av.

Dagens eier (undertegnede) ytret nylig at verdien på den gjenlevende bilen er i ferd med å «ta helt av». Han ble visstnok nylig tilbudt i overkant av 35.000 kroner for den. Uten innbytte.

Funfact: Det sies at Pedersen til stadighet, selv den dag i dag, blir observert med snorkel og dykkermaske under ruinene av hans gamle verksted.

Alle foto: Henrik Thorstensen

– – – – – –

NEXT FESTIVAL:

annonse

annonse